I dag skulle ej ver sprek og gå til byn og korøving der. Plutselig sku Siri verme. Jada, Natalie kunne vente på ho. Då Siri bjønte å bli litt klar, skulle plutselig Kjersti også gå attme oss.. Ok, Natalie kan fortsatt vente. Fullt påkledt, må passe sej for å bli sjuk i vinterkulda, veit dåkke..
Venta, venta, venta.. og venta... (ikkje vant me å ver den so e først klar til å gå, nemlig!)
Kjersti bjønde å bli redd (evt lei) av Natalie sitt mas om å "få ræva i gir.."
Siri tæk sej tia te å pose på bilde, sjøl om Natalie måtte vente både lenge og vel..Jaja, det må vel seiast at det e nok meir eller mindre et engangstilfelle at Natalie e først ferdig til å gå. Og jaggu mej va det kjedelig! Kjem nok ikkje til å gjenta sej:p MEN, ej må få nevne at her va stjerneklart og iskaldt - absolutt en nydelig spasertur til byn!! Ej digga kaldt, klart ver!
2 comments:
Hehe, det e bra du dokumentera den eine gongen du va først klar te å gå ut ta døra!
..blir vel lenge til neste gong?..
MEN ej skakje snakke, so det..
Hærli ver her ja, du kan ikkje prate i mobilen i meir enn 5 minutt før handa di e kald, det kjeme frostrøyk ut ta munnen og du kan sjå etter stjerneskudd på den klare himmelen og ønske dej 2 milliona..
Helsing ei gammal dame med ei låk hofte!
Hehe.
Eg ler.
Post a Comment